Harald, Georg og Oskar har gått alle rennene siden 1974

Da de startet å trene mot sin rekke av deltakelser i Holmenkollmarsjen, måtte de gå opp sporene selv.  I dag trener de tre i oppkjørte løyper av god kvalitet. De nyter både treningen til og deltakelsen i Holmenkollmarsjen.

Løypa under Holmenkollmarsjen har endret seg flere ganger gjennom disse 50 åra. Aller best liker Harald Helmersmo fra Konnerud og Georg Enderlé fra Marienlyst i Oslo den opprinnelige løypa med start i Hakadal og mål i Holmenkollen på Holmenkollsøndagen. Oskar Straume fra Drangedal liker på sin side den nyeste løypa med start og mål i Holmenkollen best.

Den første perioden

Harald forteller om den første perioden av arrangementet:

– Det ble satt opp et eget tog fra Oslo til Hakadal for oss som skulle gå rennet. Vi gjorde oss klare på toget og gikk fra stasjonen i Hakadal til jordet der starten skulle gå. Det var et bredt og veldig langt startområde slik at det var mulig med fellesstart uten særlig kø. Når startskuddet gikk, begynte ferden tilbake med 42 km til Oslo og Holmenkollen.

Han forteller at de den første tida måtte krysse Riksvei 4 i Hakadal. Da ble bilene stoppet, og det ble kjørt snø over asfaltveien. Når deltakerne var forbi, ble snøen fjernet og bilene kunne igjen passere.

– Etter at det ble mindre snø og mer trafikk, ble dette vanskelig og starten ble flyttet til Sørkedalen i 2011, forteller Georg. Da ble rennet økt til 54 kilometer, og den korte varianten på 25 kilometer ble introdusert.

Noen avvik har det vært i løpet av disse 50 årene.

– På grunn av lite snø har starten tre ganger vært lagt til Ringkollen. Løpet har også vært arrangert tre ganger på Gåsbu ved Hamar, og i 2020 på Brovoll i Romeriksåsen. Da starten var på Brovoll, staket jeg hele veien. Det var hardt med flere kilometer motbakker opp fra Harestua og inn mot mål, forteller Harald.

De tre har ikke hatt noe imot at løypa har blitt endret i snøfattige perioder. Det viktigste er at rennet blir gjennomført, og kanskje kan det også gi noen nye opplevelser.

– Løypa i Gåsbu var veldig fin, mener Oskar.

Fra 2022 har både start og mål vært lagt til Holmenkollen, full distanse 36 kilometer og Halvmarsjen 18.

Plassering ikke lenger viktig

Før var det viktig for de tre hvordan de klarte å plassere seg på resultatlistene. I dag er det den årlige deltakelsen som er målet.

Georg ble for en del år siden plaget av hjerteflimmer når han anstrengte seg.

– Første gangen jeg fikk det, var under elghufstrening opp til Tryvannstårnet, og den første gangen jeg fikk det i Holmenkollmarsjen var i 2011. I 2013 fikk jeg det allerede fra start. Det var slitsomt, men jeg ville fullføre og tok det forsiktig, sier han. I dag stiller han til start med trygghet om at han har fått kontroll på hjerteflimmeret.

– Jeg fikk behandling og medisiner, så nå går det bra, sier han.

Hovedmålet er marsjen

Holmenkollmarsjen har vært hovedmålet for de tre de siste årene.

– Det er viktig å ha noe å trene mot. Dersom vi skal gå Holmenkollmarsjen, bør vi legge inn en del skiturer på forhånd for at det skal bli en god opplevelse, sier Harald.

Både Harald og Georg har erfart at de bør gå over 60 mil på ski før de stiller til start. Ofte er de oppe i over 100 mil i løpet av sesongen. Oskar klarer seg med tre mil i uka, men så er han også en svært godt trent orienteringsløper.

– Et år det var lite snø i Drangedal, hadde jeg kun gått to mil på ski før jeg stilte til start. Det gikk det også, sier Oskar.

Harald er heldig og bor midt i skiløypa på Konnerud utenfor Drammen, Oskar har vanligvis gode skiforhold i umiddelbar nærhet i Drangedal og kjører også tråkkemaskin selv, mens Georg må ta T-banen opp til Holmenkollen om han skal ut på ski.

Alle synes de det er lettere å komme seg ut for å trene når de vet at de skal gå Holmenkollmarsjen. Georg og Harald trener tre-fire ganger i uka, mens Oskar trener to ganger i uka. Aller mest går det i orientering for Oskar. I tillegg jobber han med vedproduksjon og gårdsarbeid – ikke helt ulikt de gamle skistjernene våre.

Harald legger inn styrketrening to dager i uka, mens Georg trener styrke én gang i uka. Georg driver også mye med vedproduksjon, sykler og går ofte turer for å holde seg i form når det ikke er snø og langrennstrening, mens Harald trener med rulleski, sykkel og lange gåturer i sommerhalvåret.

– Det er viktigere nå enn tidligere å ha styrketrening i programmet. I god tid før rennet kan vi trene styrke og allsidig kondisjonstrening, mens det blir mer rennspesifikk trening inn mot rennet, sier Harald.

Langløpere

Holmenkollmarsjen har alltid vært det viktigste arrangementet for de tre. Det var litt tilfeldig at det ble slik for Oskar. Han hadde en periode jobb på dørfabrikken til Løvenskiold-Vækerø i Lommedalen, og da Holmenkollmarsjen skulle arrangeres for første gang, slengte han seg med. Etter dette har han kommet tilbake for å gå rennet hvert år.

– Jeg kjører fram og tilbake på samme dag. Jeg har notert meg i boka mi at jeg sist startet fra Drangedal klokka 02.50, parkerte i Holmenkollen oppe ved Frognerseteren klokka 06.06, gikk rennet som startet klokka 10, var i mål klokka 12, og hjemme igjen til klokka 16, forteller han.

De tre har også deltatt i mange andre lange skirenn. Harald og Georg har begge gått både Birken og Vasaloppet, mens Oskar i hovedsak har deltatt i lokale renn i tillegg til Skarverennet.

– I mange år var merket i Birken viktig, men da Birken og Holmenkollmarsjen ble arrangert på samme helg en periode, valgte vi Holmenkollmarsjen, forteller Georg.

Veteranene er takknemlige for at Skiforeningen har klart å holde Holmenkollmarsjen i live gjennom 50 år, og for at veteranene blir verdsatt. Det føltes ærefullt å få Gull-vester til det 40. rennet i 2013.

Ser seg ikke tilbake

De tre mener det er viktig å ikke se seg tilbake når en går skirenn.

– Om du spør meg om hva jeg tenker på når jeg står på startstreken i Holmenkollmarsjen, så tenker jeg på Tone Damli, sier Harald og smiler.

– Hvorfor det?

– Eller mer presist sangen «Look Back», hvor hovedbudskapet er: «Never look back», smiler han og legger til:

– For spesielt i skirenn, men også i livet for øvrig, er det viktig å tenke framover og ikke se seg tilbake, sier Harald.