Slik har Holmenkollmarsjen holdt det gående i 50 år

Hva gjør at et skirenn holder det gående i 50 år og ikke viser noen tegn til formsvikt? Historien om Holmenkollmarsjen kan gi noen svar.

Økende antall påmeldinger igjen

Selv om det er til dels store svingninger i påmeldingstall for turrenn, kan vi fastslå at turrenn spiller en stor og viktig rolle i Ski-Norge. 50 år med Holmenkollmarsjen vitner om dette. Da er det ekstra gledelig å se at tallene før vinterens renn vitner om en god økning i antall påmeldinger til jubilumsrennet. Kan det være en turrenn-formtopp vi kan skimte på horisonten?

Hele spekteret

«Turrenn på ski er blitt masseidrett» slo Skiforeningens årbok fast i 1983. Den gangen var Holmenkollmarsjen Norges største turrenn og hadde vært arrangert i et snaut tiår allerede.

Holmenkollmarsjens første år var preget av en omfattende utvikling på utstyrsfronten. Fra treski til glassfiber og karbon, fra anorakk og nikkers til tynne renndresser og raske briller.

Men ser vi nøye etter, oppdager vi raskt at kjernen er den samme. Holmenkollmarsjen er fortsatt det samme rennet som det var for femti år siden. Kombinasjonen av så mange forskjellige deltagere er spesiell. Å studere Marit Bjørgens imponerende staking gjennom Nordmarkas bratte kneiker i det samme rennet der andre var, la oss si noe mindre trent i forkant – er fascinerende.

Starten

Holmenkollmarsjen som konsept ble diskutert første gang i 1973. I bil, på vei mot Norefjell. Rolf Nyhus tente en gnist i Skiforeningens styre. Marsjen ble født.

– Det er morsomt å tenke på i dag, sier Holmenkollmarsjens første rennleder, Rolf Nyhus.

– At det skulle bli en så lang historie ut av dette her.

Noen gjentagende spørsmål i alle år siden har vært:

Hva med selve løypa? Hvor skulle man starte? Ville det komme nok deltakere? Hva er riktig distanse?

Svaret på spørsmålet har forandret seg en rekke ganger.

• De første årene startet Holmenkollmarsjen på Hakadal, midt ute på et jorde.
• Senere ble starten flyttet til Sørkedalen.
• Så sent som i 2022 gikk den offisielle starten for første gang i Holmenkollen, der mål i alle år hadde vært.
• Innimellom der har det vært flere tilfeller av flytting grunnet snømangel, eller til med avlysninger, men Holmenkollmarsjen og sin navnegiver «Holmenkollen» var vært forbundet helt siden 1974.

Den siste distansen inn til Holmenkollen nasjonalarena har derimot vært nokså likt i alle år. Bortsett fra de gangene da marsjen har måtte flytte på grunn av snøforhold, selvfølgelig. Alle som har gått en tur i Nordmarka vet at det kan være lurt å benytte seg av tilbudet om energipåfyll på Kikut. Om du skal holde helt inn.

«Løypa er hard og krevende … Når man er kommet godt forbi Kikutstua, mot Kobberhaugen (…) da blir det nesten bare «motor» inn mot Holmenkollen», skrev Skiforeningens referent etter det aller første rennet. Rapporter gikk også på «kornblå himmel, knallgodt føre i supre spor gjennom kjernen av Nordmarka». Værbeskrivelsen kunne forresten like gjerne handlet om det forrige rennet, 18. februar 2023.

I det aller første rennet i 1974 kom deltakerne i mål med store smil og full av lovord om det nye turrennet. Men rapporten i Skiforeningens årbok fra 1974 vitner også om utfordringer, ikke helt ukjente for dagens renn. Trengsel i de første motbakkene. Start i feil pulje. Spurt ut fra start. Kork i utforkjøringer.

Folkerenn

Det som står igjen, er menneskene som utgjør Holmenkollmarsjen, i dag som for 50 år siden.

Allerede 10 år etter oppstarten ble Holmenkollmarsjen beskrevet som en «mønstring for mange», et skirenn som favner bredt. Aktive skiløpere så vel som markaentusiaster. Unge, gamle og ektepar som konkurrerer mot hverandre. 

Når deltakerne stiller på startstreken på den 51. Holmenkollmarsjen, vil det være tre deltakere som har vært med helt siden starten.

I 1974 dristet Skiforeningens generalsekretær Johann Baumann seg til å si «Holmenkollmarsjen er kommet for å bli». Tidenes understatement, mener vi.

Kilder

Skiforeningens årbok 1974, Holmenkollmarsjen 1974 gav mersmak (Stein Kagge)
Skiforeningens årbok 1983, Turrenn var så eksklusivt – nå er det masseidrett (Knut Moberg)