Trening er langt viktigere enn talent

Landslagstrener: Heidi Weng var blant utøverne som Geir Endre Rogn hadde ansvar for da han var landslagstrener for kvinnene. Her fra 30 km i Holmenkollen 2018. (Foto: Sylvain Cavatz)
Geir Endre Rogn (39) var i fire år landslagstrener i langrenn, hvorav to år for kvinnenes elitelag som blant annet inkluderte utøvere som Heidi Weng, Kari Øyre Slind, Maiken Caspersen Falla, Tiril og Lotta Udnes Weng og Therese Johaug. Samspillet med alle utøverne han har jobbet med har vært lærerikt og gitt mye treningskunnskap.
Av Bjørn Johannessen
Til tross for at han hadde drømmejobben, så valgte Geir Endre Rogn i fjor å takke nei til fornyelse av kontrakten som landslagstrener. Dette for å kunne tilbringe mer tid med familien. I tillegg til å være bonde er han i dag trener for drøye 20 utøvere gjennom sitt foretak Topptrent.com.
39-åringen fra Vang i Valdres var selv en habil langrennsløper på nasjonalt nivå, med blant annet deltakelse i U23-VM som høydepunkt, men han fant tidlig ut at det var enda mer spennende å hjelpe andre til å utvikle seg enn å fortsette som utøver selv.
– Trening og idrett har alltid vært en stor interesse. Studier på Norges idrettshøgskole (NIH) og noen mindre trenerjobber gjorde meg trygg på at treneryrket var noe for meg. Mens jeg holdt på med mastergrad på NIH, startet jeg et privatlag i langrenn, forteller Geir Endre Rogn som i dag holder egen form ved like først og fremst gjennom løping. I fjor løp han halvmaraton på 1.08 og maraton på 2.29.
Fire år som landslagstrener
Fra og med 2008 var Rogn i åtte år trener ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo. Deretter ble han landslagstrener i langrenn. Først to år på juniorlandslaget, deretter to år som trener for damelandslaget og noen av verdens beste skiløpere. I fjor vår valgte han å gi seg som landslagstrener for å få mer tid med familien, jobbe på gården hjemme i Valdres og være trener gjennom sitt foretak Topptrent.com.
Men han har fått med seg mange gode minner fra sin trenerkarriere så langt og da spesielt fra VM i Seefeld i 2019.
– Opplading til mesterskap er noe helt spesielt. Det er en spennende prosess å legge en langsiktig plan, følge opp treningen underveis og til slutt se at utøverne lykkes når det gjelder som mest. Det spiller mindre rolle hvilket nivå og mesterskap det er snakk om. Men det er klart at VM i Seefeld i 2019 ble et stort høydepunkt der mange av utøverne jeg jobbet tett med fikk ut sitt aller beste, minnes Geir Endre Rogn om mesterskapet der Therese Johaug ble den store VM-dronningen med tre individuelle gull, mens Maiken Caspersen Falla tok gullet på sprinten.
Kvalitet på trening
Geir Endre Rogn mener høy treningsmengde kombinert med et sterkt fokus på gjennomføringskvalitet på alle økter er det som beskriver hans treningsfilosofi best.
– For meg er kvalitet på trening snakk om hvor bra en økt gjennomføres. Mange kaller intensive øker for kvalitetsøkter, men da er det fort å tenke at den øvrige treninga ikke er like viktig. Skal du bli best i verden i langrenn, bør hver eneste trening være en kvalitetsøkt. Du må treffe med gjennomføringen, men også finne mulighetene økta gir til utvikling. For eksempel kan en rolig langtur kombineres med utfor/svingtrening eller andre tekniske elementer.
– Hvem har du som trener lært mest av?
– Jeg har vært privilegert nok til å jobbe med veldig mange gode utøvere, trenere og ledere. Åtte år i tospann med Øyvind Olstad på NTG Geilo var en flott tid. Det samme har samarbeidet med Ole Morten Iversen på damelandslaget vært, minnes Rogn.
Likevel mener han det aller mest lærerike har vært samspillet med alle utøverne han har jobbet med.
– For eksempel har den miksen av løpere som har vært på kvinnelaget de siste årene innbydd til mye læring. De eldste og mest rutinerte løperne har gitt trygghet i hva som kreves og hva som har fungert på toppnivå. De yngste løperne har vist hva som trengs av offensivitet og utviklingsfokus. Det å bidra til samarbeid, læring og utvikling i en slik gruppe har vært veldig spennende. Men uansett hvilken trenerjobb jeg har vært i, har det vært preget av opplevelser og læring. Så lenge en utøver er nysgjerrig og offensiv, har det lett for å bli et utviklende samarbeid, mener Geir Endre Rogn.
Det står først og fremst på utøveren
Så kan man stille seg spørsmålet om det er treneren som gjør utøveren god, eller utøveren som gjør treneren god.
– Det optimale er definitivt at samspillet sitter. I en del idretter får man følelsen av at treneren er den avgjørende, men det står jo først og fremst på utøveren. En god trener kan lære bort mye og ha en avgjørende rolle for framgang både fysisk, teknisk og mentalt, men nysgjerrigheten, motivasjonen, gjennomføringskvaliteten og råheten som utøveren står for, er det som i størst grad avgjør om målene nås.
– Hvor viktig er talent kontra trening? Går det an å lage gull av gråstein?
– Jeg mener oppriktig at trening er langt viktigere enn talent. Men talent kan defineres som så mangt. Mye av det som oppfattes som talent, er egentlig et resultat av mye og fornuftig aktivitet og trening i tidlig alder. Man skal ikke stikke under en stol at mange av de som kommer aller lengst, har litt ekstra gode forutsetninger på den ene eller andre måten. Samtidig er det veldig sammensatt hva som skal til for å lykkes i en idrett som langrenn. Det er mange kroppstyper og mange blandinger av egenskaper som fører fram. Dessuten er det viktigst å fokusere på det man får gjort noe med, og slik sett er det definitivt lurt å mene at trening er klart viktigst, sier Geir Endre Rogn.
Trenerens tanker om: Intensitet kontra mengde
For de som er på høyeste nivå i seniorlangrenn, er det ingen tvil om at mengde er det viktigste. Rundt 85 prosent av treningen er rolige langturer og når man bruker så mye tid på denne treningen, er det fordi den legger det avgjørende grunnlaget. Enkelte av de beste utøverne jeg trener legger ned over tusen timer i året. Med slike mengder blir det ikke rom til veldig mye intensiv trening. Flere av disse utøverne har prøvd seg på sesonger og perioder med mindre mengde og mer intensivt. Det kan fungere, men over tid ser høy mengde ut til å være nøkkelen.
For yngre utøvere, og ikke minst for mosjonister som vil ha mest mulig utbytte av tida de bruker på trening, er en langt større andel intensiv trening mer effektivt. Selv trener jeg for eksempel under en tredjedel av mengden til utøverne jeg bistår, men har langt flere intervaller. Det gir meg mer valuta for tiden jeg bruker på trening. Men om man vil opp på absolutt toppnivå, og holde seg der over tid, er det svært få langrennsløpere som sverger til noe annet enn høy treningsmengde.
Som ung løper må mengden selvsagt bygges opp gradvis, men så lenge man trener variert, tåler også unge løpere relativt høy mengde. Nøkkelen er variasjon både gjennom å variere bevegelsesformer og gjennom å skape variasjon innad i en økt. Unge løpere bør ikke ha monotone langturer dag ut og dag inn. Det virker som muskulaturen tåler mengde langt bedre dersom øktene krydres med stigningsdrag, hurtighet, teknikkøvelser og lignende. Det gjør også treningen mer spennende og utviklende.
Periodisering
Periodisering av trening er noe jeg vektlegger sterkt. For yngre løpere er periodisering en nøkkel til å gradvis venne kroppen til mer trening samtidig som man kan ha trygghet på at man relativt jevnlig er skikkelig på pluss på overskudd. For eldre løpere handler det mer om optimalisering av trening gjennom en sesong. Dette både med tanke på å få mest mulig ut av grunntreninga, prioritere ulike egenskaper i ulike deler av sesongen og for å spisse form.
For mange utøvere ender man opp med å bygge periodiseringa rundt samlinger i treningssesongen og skirenn om vinteren. Men det er også nyttig å få noen perioder med ro rundt treninga, slik mange har fått litt ekstra mye av denne sesongen.
Formtopping
Formtopping er det morsomste med treningsoppfølging. Når grovjobben er gjort og grunnlaget er skikkelig godt, er det å legge til rette for at en utøver kan få ut alt, det som er aller mest spennende. Standardoppskriften er en lengre periode med mye rolig mengde og noen terskelintervaller, så litt overskudd og noen tøffere hardøkter, før en periode med fart og finpuss.
Mental trening
Min mastergrad fra NIH er innen coaching og psykologi, så jeg er selvsagt veldig interessert i dette aspektet ved det å prestere. Det er litt med mental trening som med formtopping, det hjelper deg til å få ut ditt aller beste når det gjelder. Det varierer veldig hva den enkelte utøver trenger, men ikke undervurder de mulige effektene av å bruke tid på dette området.
Motivasjon
Jeg har vært privilegert nok til å stort sett bare jobbe med veldig motiverte utøvere. Det betyr ikke at hver eneste økt er lett å gjennomføre, men det ligger en enorm grunnmotivasjon i bunn. Selvsagt gjør jeg en del grep underveis for å stimulere motivasjonen, men dette hjelper relativt lite om det ikke kommer langt innenfra i utøveren. Man når ikke toppen bare gjennom god motivasjon, men man kommer i hvert fall ikke dit uten. I tillegg må man ha motivasjon for de riktige tingene, spesielt for det å jage råhet og utvikling i treningsarbeidet.
Teknikktrening
Når jeg er med utøvere på økter, er teknikk som regel mitt hovedfokus. På landslagene var teknikk veldig prioritert på samlingene, og vi hadde også faste teknikkøkter, på rulleskimølle eller ute, mellom hver samling. Mitt hovedfokus er å finne de litt større oppgavene som også kan få mange av detaljene til å løsne. Det er mulig å finne slike oppgaver selv for de beste utøverne i verden.
Det er selvsagt viktigst å ha en effektiv teknikk i konkurransefart. Men i og med at så mye av langrennstreninga foregår i relativt rolig tempo, er det avgjørende også å få brukt disse øktene til god teknisk trening. Skal man lykkes med det, må man finne tekniske løsninger i lav fart som ligner på det man gjør i konkurranser. Man legger selvsagt mindre kraft i skyv og stavtak, men bortsett fra det kan man gjøre mye likt. Da får man nok repetisjon til at teknikken virkelig sitter i «ryggmargen».
For de beste løperne går mye av teknikkarbeidet ut på å optimalisere de tekniske løsningene i forhold til terreng- og førevariasjoner. Mange kan ha en relativt effektiv grunnteknikk, men det å intuitivt velge det mest optimale giret er en kunst. Det finnes et uendelig antall gir imellom det å gå kraftfullt og avslappet i lett terreng, og det å finne lette gir som holder «hjulet i gang» i de bratteste bakkene.
Mange av de jeg jobber med nå, ser jeg ganske sjelden på økt. Men de sender inn teknikk-klipp som de får innspill på. Da handler det om å jobbe godt over tid med oppgavene de får, før vi tar en ny sjekk. Dette ser ut til å være en løsning som fungerer godt for mange. Det stimulerer også til at utøveren jobber aktivt med teknikken på egenhånd i den daglige treninga.
Utstyr
I langrenn har utstyret en avgjørende rolle, på godt og vondt. Dersom man skal bli best, må man ta dette innover seg. Det betyr derimot ikke at unge løpere trenger mange skipar eller at smøring av ski skal ta masse tid og koste veldig mye. Men man må lære seg å teste ski, kjenne skiene sine og ta godt vare på dem. Som trener er det også viktig å ha kunnskap på området. Jeg har selv hatt veldig mye igjen for å ha jobbet som smører på verdenscup i flere sesonger. Med kunnskap har man større forutsetninger for å gi utøverne trygghet, og man kan utfordre dem til å legge ned en innsats på området. Det er viktig å være oppdatert og nysgjerrig utstyrsmessig, samtidig som det ikke må overskygge treningsjobben.
Kosthold
Mat, matlaging og matproduksjon er viktig for meg. Jeg har akkurat tatt over hjemgården og kombinerer melkeproduksjon med det å være trener. I tillegg er jeg opptatt av å lage gode måltider av de råvarene vi har. Det meste vi spiser hjemme er vilt, fisk og grønnsaker fra egne skoger, vann, jorder og hage. Jeg har en kone som er fysioterapeut og kostholdsveileder, så jeg får masse gode innspill om temaet fra den kanten også.
Med tanke på idrett, sier det seg selv at nok og riktig drivstoff har stor betydning. Skal man få maks ut av øktene dag etter dag, må man være flink til å spise mye og sunn mat. I en normal treningshverdag er det gjerne snakk om fire hovedmåltider og et par mellommåltider. I tillegg må det fylles på underveis på lange og på harde økter, og ikke minst må det spises raskt etter økt med tanke på restitusjon.
De fleste langrennsløpere spiser så mye og variert at man får dekket de fleste behov. Men, som i andre utholdenhetsidretter, er spiseforstyrrelser en utfordring man som trener må ha i bakhodet. Det har vært utfordrende å jobbe med utøvere med slike vanskeligheter. På landslagene har det vært god støtte fra Olympiatoppen og helseteamet til Norges Skiforbund, men det fritar på ingen måte en trener fra ansvar. Treneren er tettest på utøverne, og må være observant. Det hjelper i hvert fall ikke å skyve slike problemer foran seg. En trener må tørre å prate med utøveren om det som er vanskelig. Om man som trener føler at man trenger hjelp og støtte på området, er det smart å kontakte «Sunn Idrett».
Først og fremst bør kosthold være en positiv del av hverdagen. Om man legger litt flid i å velge gode råvarer og lage seg ordentlig mat, er det et godt utgangspunkt både for helse og for å få maksimalt utbytte av treninga. I tillegg er måltider viktige sosiale arenaer. På samlinger kan man virkelig bli godt kjent med utøverne om man bruker disse anledningene godt.
Om treneren
Geir Endre Rogn

Alder: 39 år
Bosted: Vang i Valdres
Yrke: Trener og bonde
Klubb: Fjellblom IL
Idrett: Langrenn og løp
Utøvere jeg har trent:
Jeg har vært landslagstrener i langrenn i fire år. To år som trener for kvinnenes elitelag og to år som juniorlandslagstrener. Jeg har også jobbet åtte år ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo. Før den tid var jeg innom trenerjobber i team, krets og klubb. Gjennom de siste 15 årene har jeg vært personlig trener for en rekke av de fremste norske langrennsløperne.
Utøvere jeg trener nå:
For øyeblikket følger jeg opp drøyt 20 utøvere gjennom mitt foretak Topptrent.com. Jeg bistår alt fra verdenscupløpere i langrenn, via yngre utøvere til supermosjonister. De fleste av utøverne er langrennsløpere, men det er også flere løpere og noen skiskyttere.
Høydepunkt egen idrettskarriere:
Jeg kom meg opp på et habilt nasjonalt nivå i langrenn, der høydepunktene ble et par klasseseiere i Birken, deltakelse i U23-VM og seier i det amerikanske studentmesterskapet. Det var også artig å teste ut litt løpetrening i fjor og komme ned på 1.08 på halvmaraton og 2.29 på maraton.
Høydepunkt i din trenerkarriere:
VM i Seefeld i 2019.

God løpsform: Langrennstrener Geir Endre Rogn (bakerst) har selv vært aktiv langrennsløper, men holder i dag formen ved like hovedsakelig gjennom løping. Her fra Perseløpet i september i fjor hvor han løp maraton på 2.29.37. Tidligere landslagsløper i langrenn, Anders N. Gløersen (i midten), vant løpet på 2.27.24. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Tidligere langrennsløper: I starten var Geir Endre Rogn selv aktiv langrennsløper og deltok blant annet i U23-VM, men han fant tidlig ut at det var enda mer spennende å hjelpe andre til å utvikle seg enn å fortsette som utøver selv. Her fra Granåsen i 2008. (Foto: Arne Brunes)
Eksempel på en typisk uke for en elite-seniorutøver vinterstid i en treningsperiode uten konkurranser:
Mandag
Økt 1: Rolig langtur skøyting, innlagt hurtighet 6 x 10 sek, varighet 2.30.
Økt 2: Oppvarming + styrke, 3-4 maksøvelser overkropp, basis mage/rygg, varighet 1.15.
Tirsdag
Økt 1: Langintervall klassisk, 10-10-8-8-6-6 min med 2 min pause, total øktvarighet 1 t 45 min.
Økt 2: Rolig løp med noen stigningsdrag, varighet 1,5 time.
Onsdag
Økt 1: Langtur skøyting, rolig tempo, men fokus på tempo utfor og i svinger, varighet 2 t 15 min.
Økt 2: Rolig klassisk, innlagt hurtighet 6 x 10 sek, varighet 1 t 45 min.
Torsdag
Økt 1: Hurtighetsøkt skøyting, 20 x 10 sek hurtighet i variert terreng, 2 min pauser med rolig aktivitet, totalt 1 t 15 min.
Økt 2: Rolig klassisk, en del uten staver, varighet 1 t 45 min.
Fredag
Økt 1: Stakeøkt klassisk med innlagte overkroppsøvelser, slite ut overkroppen, varighet 2 timer.
Økt 2: Rolig løp i variert terreng, varighet 1 t 30 min.
Lørdag:
Økt 1: Progressiv hardøkt, distanse skøyting 20 km, dra med teknikken i gradvis høyere fart, total varighet på økta 2 timer.
Økt 2: Restitusjonsjogg og basisstyrke, varighet 1 t 15 min.
Søndag:
Økt 1: Rolig langtur klassisk i relativt lett terreng, varighet 3-3,5 timer.