Dette bør du vite om seeding
Har du deltatt i et større idrettsarrangement før, har du sikkert vært bort i begrepet «seeding». Du finner informasjon om seedingsrenn og frister for seeding, men hva betyr det egentlig, og hva har det å si for deg som deltar på vinterens store og små skirenn? Her får du svarene.
Seeding er en måte å «forhåndsrangere» deltakere i en idrettskonkurranse og brukes i både individuelle idretter og lagidretter. Deltakere kan seedes på bakgrunn av poeng i en cup, internasjonale rangeringer eller tidligere resultater.
Følger du med på verdenscupen i langrenn har du kanskje hørt om «rød gruppe». Dette er en gruppe utøvere som er de antatt beste på en distanse med bakgrunn i verdenscuppoeng. Disse løperne starter da i en startgruppe for å gi de mest mulig like konkurransevilkår. Kommer det for eksempel snøfall i løpet av rennet, vil nedbøren treffe rød gruppe nokså likt slik at ingen får en større fordel eller ulempe i jakten på verdenscuppoeng.
Ser vi til fotballen og større turneringer som EM og VM, legger vi merke til at gruppene i gruppespillfasen av turneringene ikke er helt tilfeldig sammensatt heller. Det er sterkere og svakere lag i en gruppe, basert på rankingen i verden. På denne måten unngås det f.eks. at fire tittelfavoritter havner i samme gruppe, der garantert noen må forlate turneringen tidlig.
Hvordan vi seeder i Holmenkollmarsjen
Hva så med Holmenkollmarsjen og andre tilsvarende renn? Her bruker vi seeding til å gjøre startgruppene mest mulig homogene, slik at løperne rundt deg skal holde ca. samme tempo.
Og hvordan kan vi vite så mye om løperne? Ingen vet selvsagt nøyaktig. Alt fra dagsform til antall skikilometer du har gått gjennom vinteren vil virke inn på hvordan det går under Holmenkollmarsjen. Derfor tar vi i bruk et hjelpemiddel; seedingsrenn. Disse rennene er en rekke skirenn som du kan delta på før Holmenkollmarsjen for å legge grunnlaget for å havne i en av de fremre startgruppene.
Tiden en deltaker brukte i tidligere renn regnes om til et tall. Jo raskere tid, jo lavere blir tallet. Deretter deles deltakerne inn i startpuljer, fortløpende etter seedingstallet de har fått. De med lavest tall starter i pulje 1, og deretter fyller vi opp fortløpende. Har du gått flere seedingsrenn vil vi alltid bruke det rennet som gir deg lavest seedingstall, og dermed best mulig startpulje. Noen uker før rennet gjennomfører vi en slik fordeling i puljene – det kaller vi preseeding. Er du påmeldt allerede da får du en omtrentlig pekepinn på din startpulje og -tid. Etter seedingsfristen har gått ut den siste uken før rennet gjennomfører vi den endelige fordelingen. Avhengig av hvor mange deltakere som har bedre seeding enn deg, og som meldte seg på etter preseeding, kan det hende du havner i en annen startpulje enn på preseeding. Mange opplevde det for eksempel i 2024 da plutselig en rekke Ski Classics-løpere meldte seg på den siste uken før rennet.
Og, fortvil ikke – har du ikke gått noen av seedingsrennene, kan du selvsagt fortsatt delta, og du vil få muligheten til å gå skirennet i akkurat det tempoet du ønsker. Vi legger opp til maksimalt 200 startende i en startpulje, og ha god avstand mellom gruppene.
Disse er seedingsrenn
- Holmenkollmarsjen 23/24
- Birken 23/24
- Vasaloppet 23/24
- Reistadløpet 2024
- Vestergyllen 24/25
- Stenfjellrunden 24/25
- Hauern 24/25
- Budorrennet 24/25
- Sjusjøen Skimarathon 24/25
- Trysil Skimaraton 24/25
- Hafjell Ski Marathon (klassisk) 24/25
- Trysil-Knut rennet 24/25
OBS. Seedingen stenger tirsdag 25. februar kl.12.00. Løpere som melder seg på etter fristen, vil bli plassert der det er ledig plass.
Seeding når tida er viktigere enn plassering
Kristian Horne synes det er bedre å bli seedet til å gå sammen med deltakere som går like fort, enn å skulle konkurrere mot løpere i sin egen klasse når han stiller til start i skirenn. – Det er fordeler og ulemper med alt, men jeg liker best seeding, sier han tre måneder før startskuddet går for Holmenkollmarsjen.
Av Marianne Røhme

Når en blir seedet og plassert i en pulje sammen med andre utøvere som går omtrent like fort, er det vanskelig å følge med på hvordan en plasserer seg i klassen sin.
– Jeg liker likevel seeding best. Da er det lettere å klare å yte sitt beste. Jeg er opptatt av å gjøre et godt renn, ikke hvordan jeg plasserer meg i klassen min. Selv om det er moro å hevde seg i klassen også, er det tida jeg er mest opptatt av, og det at jeg klarer å få mest mulig ut av rennet, sier han.
Unngår trekkspill
I seedede renn er farten mer jevn, mens det kan være store forskjeller om en skal starte sammen med utøverne i klassen sin isteden.
– Da blir det mye trekkspillkjøring med bremsing og akselerering. Den eneste fordelen med å starte sammen med klassen, er at det er lettere å se hvordan en ligger an på resultatlista, sier Kristian som nå går i klasse 35-39 år.
Aldersklasseinndeling på startstreken hadde sin sjarm, men det er lettere å få en god opplevelse av rennet når en går sammen med deltakere på samme nivå, mener Kristian.
For godt seedet
I 2023 kom Kristian på tolvteplass i klassen sin under Holmenkollmarsjen og ble seedet til å starte i første pulje i Birken i år.
– Det var i utgangspunktet en riktig pulje for meg, men ettersom jeg valgte å gå uten festesmøring i Birken, klarte jeg ikke å holde den samme farten, og åpnet derfor for hardt. Det ble et tøft renn. Her burde jeg startet i pulje to isteden. Da hadde jeg klart å holde en mer jevn fart og fått både en bedre opplevelse og bedre sluttid, sier Kristian. Han legger til at han synes det er verre å bli seedet i en for god pulje enn en som er for dårlig.
– Om jeg kommer i en for dårlig pulje, kan jeg bare legge meg fremst fra start og holde den farten som passer meg. Det er verre å prøve å henge på noen som er fysisk bedre enn meg, sier han.
Liker Holmenkollmarsjen
Kristian Horne er stor fan av Holmenkollmarsjen.
– Dette er rennet hvor en kårer den ultimate skiløperen, sier han og legger til at det er mange renn der skiløypene går som motorveier gjennom marka i brede rette traseer.
– Slik er det ikke i Holmenkollmarsjen. Her er det bratte bakker, kvasse svinger og forholdsvis smale løyper. Dette er et ekte skirenn med historiske løyper hvor de kårer den komplette skiløperen. Her må en beherske alle aspekter ved skikunsten for å klare å hevde seg i toppen, sier han.
Kristian har vært med tre ganger tidligere, og han legger ikke skjul på at han gjerne skulle stilt til start flere ganger opp gjennom åra om det ikke var for at han jobbet i Skiforeningen i en periode, og derfor hadde faste arbeidsoppgaver under rennet.
– Dette er et fantastisk skirenn der løypa går gjennom de fineste stedene i Nordmarka, i tradisjonsrike løyper på historisk grunn. Her er det mye fint å se og oppleve, sier mannen som er så glad i Nordmarka at han giftet seg på Kikut for noen år siden.
Nå er neste mål Holmenkollmarsjen 1. mars 2025.
– Jeg er småbarnsfar, men håper jeg både klarer å holde meg frisk nok gjennom vinteren og at jeg finner nok tid til å trene godt mot rennet, sier han.